Det er liten tvil om at #metoo har vært blant de mest oppsiktsvekkende fenomenene fra det siste året. For mange har den vært en etterlengtet nødvendighet, for andre en vekker om at krenkende adferd er langt vanligere enn mange har trodd, også i Norge. Noen menn har kommentert at “det skal da være lov til å gi noen en klem”, men da har neppe kjernen i kampanjen sunket inn. Metoo handler om trygghet. Trygghet på at makt ikke skal misbrukes, trygghet på at du skal slippe ubehagelige episoder på jobb fordi du er kvinne, og trygghet på at du skal bli hørt dersom uakseptabel adferd forekommer. Så for de som nå er redde for at klemmenes tid er forbi, hva tror du selv er uønsket adferd? Hva er mest realistisk: at kvinner samler seg rundt en global kampanje for å hindre å få en klem, eller at det finnes mer ubehagelig adferd enn det, selv om du ikke har opplevd den selv?

Krever en stor mengde empati

Nettopp dette spørsmålet er sentralt i hele #metoo-kampanjen, for krever empati i begge retninger. Menn som påpeker at klemmer må være lov, har åpenbart ikke opplevd det kvinner har, og har derfor vanskelig for å sette seg inn i den situasjonen som gjør at kampanjen er nødvendig. Det krever empati fra kvinner å se at en del menn faktisk ikke har vært klar over hva som har foregått, og dermed har vanskelig for å tro det. Men, skal menn fortjene denne empatien, så må den gjengjeldes. Menn må se kvinners ståsted, og innse at deres egen hverdag ikke er representabel for begge kjønn, og at når kvinner retter oppmerksomhet mot noe på en så voldsom måte som #metoo har vært, så er det fordi det ligger et reelt problem i bunnen, ikke fordi de finner opp ting eller overdriver. Metoo har beveget mange fra taushet til kvinnekamp, inkludert menn. Det har ledet til endringer og fokus i bedrifter, politiske partier og andre organisasjoner som både har rettet oppmerksomhet mot alvorlig maktmisbruk, og forhåpentligvis skapt holdningsendringer hos andre som ikke nødvendigvis har vært klar over at adferd har vært uakseptabel.

Flere sider av en sak

Det er sant som overskriften sier, at ingenting er helt ensidig. Det er viktig at folk er opptatte av å se at det aldri finnes én enkelt sannhet. Det kan være sant at en kvinne har opplevd en situasjon som ubehagelig, og samtidig sant at den ansvarlige mannen har vært uvitende om hun følte det på denne måten. Det kan være sant at en kvinne overdriver sin historie og misbruker #metoo-begrepet, men også sant at det ikke gjør andre, sanne historier mindre viktige. Det kan være sant at du aldri i hele ditt liv har sett noe uakseptabel, men like fullt sant at det er et svært viktig samfunnsproblem og en stor belastning for andre mennesker enn deg selv. Ingenting er svart og hvitt, men handler om å sette seg inn i andres situasjon. En mann som ikke lider av gynekomasti vil neppe kunne kjenne hva en som gjør det føler, men det gjør ikke utfordringen mindre reell for ham. Empati er å se ting gjennom andres øyne.