Norsk industri har noen tungvektere i forskjellige bransjer. Olje- og fiskesektorene er naturlige for en kystnasjon med store oljeforekomster, men blant annet innen mat og treforedling finnes det store norske konsern, også i europeisk målestokk. Orkla, Equinor, Norsk Skogbruk og Borregaard er noen av sluggerne i norsk industri.
Norsk industri og økonomi
Økonomien i de største norske selskapene har holdt seg på et godt nivå gjennom de siste årene. Med gode langtidsplaner, god likviditet og en offensiv innstilling har de aller fleste klart seg godt gjennom de siste årenes utfordringer. Det har vært tøffere for mindre, lokal industri, men veldig mange av industriene i Norge har et godt grunnlag og gode planer for de tyngre tidene. Med gode støtte og nye, internasjonale avtaler i grunnen ser ikke framtiden så aller verst ut.
De økonomiske forutsetningene for en vanlig arbeider og norsk industri er lite sammenlignbar. Der hvor privatpersoner kan benytte seg av økonomisk nødhjelp som forbrukslån, stiller store selskaper i en helt annen divisjon. Der et forbrukslån kan bidra til å hjelpe et menneske gjennom akutte økonomiske situasjoner eller å gjennomføre kortsiktige eller langsiktige mål, vil et industriselskap ha helt andre behov.
Med potensielt mange arbeidsplasser på spill, vil en bedrift med økonomiske problemer ha bedre tid, flere muligheter og et langt større nettverk å lene seg på. For en privatperson er ikke mulighetene så mange, og forbrukslånet kan være en livredder om det disponeres og håndteres på riktig måte.
Store, tunge og tilpasningsdyktige
Blant de store norske industrigigantene finner vi Borregaard og Equinor. Disse driver i godt kjente, og kanskje typiske, norske bransjer. Sistnevnte har i det minste etablert seg i en bransje som vi nordmenn har fått nyte godt av de siste tiårene, nemlig oljesektoren. Etter at utvinningen tok seg opp på 70-tallet så har mangfoldige milliarder kroner bidratt til det velferdssamfunnet vi kjenner og elsker i dag. Det har kanskje også bidratt til et forbruksmønster og en levestandard som ikke er bærekraftig i det lange løp, og der har vi en jobb å gjøre. Noe av omstillinger er allerede i gang, men oljenæringen, med norske Equinor i spisse, står foran en spennende og utfordrende tid.
For Borregaard er historien mange hundre år eldre, men med mangeårig tilpasning til endringer i tilbud og etterspørsel, har industrikjempen tilegnet seg uvurderlig erfaring i å møte utfordringene som ligger foran oss. Med sterkere krav om bærekraft og miljøvennlig produksjon, ligger Borregaard absolutt godt an til å møte disse utfordringene.
Det er voldsomme verdier i omløp blant de store industriene nasjonale og internasjonalt. Det å styre produksjonen og drift mot mer bærekraftige løsninger er hverken gjort i en håndvending eller uten kostnader. Der det for deg og meg kunne holdt med et forbrukslån, må bedrifter på denne størrelsen legge til årelang planlegging, prosjektering, risikovurderinger og veldig mye annet for å komme seg gjennom omstillinger. Noe av dette kan nok være fint å ta med seg når egen framtid skal planlegges, men kanskje på et noe forenklet nivå. Bærekraft koster, men det koster mer å la være.